Det regnes som et grunnleggende straffeprosessuelt prinsipp at mistenkte ikke har plikt til å vitne mot seg selv eller på annen måte aktivt bidra til egen domfellelse. Grunnlaget for mistenktes vern mot selvinkriminering i norsk straffeprosess er straffeprosessloven, menneskerettsloven og legalitetsprinsippet.For mistenkte er det interessante hva han risikerer hvis han ikke ønsker å bidra til sakens opplysning. Temaet kan deles inn i fire hovedproblemstillinger: (1) Omfatter vernet mot selvinkriminering mer enn en rett til taushet? (2) Hvilke tiltak er berettiget fra politi, domstoler eller lovgiver for å påvirke en mistenkt person, som i utgangspunktet ønsker å forholde seg passiv, til å avgi forklaring eller medvirke til sakens opplysning på annen måte? (3) I hvilken grad er en mistenkt person beskyttet mot at inkriminerende informasjon som han pliktmessig har avgitt i en annen sak, brukes mot ham i en straffesak? (4) I hvilken grad kan det vektlegges i en bevisvurdering at mistenkte
