Transnasjonale perspektiv på sekularitet og religion

Norsk atten- og nittenhundretalls modernisering og demokratiutvikling har ofte blitt fortolket innenfor sekulære rammer. Men religion og religiøse aktører spilte sentrale roller i norsk nasjonsbygging, noe som kommer spesielt tydelig fram sett i et transnasjonalt perspektiv. Ved å forfølge ulike protestantiske impulser, aktører og transnasjonale nettverk ønsker forfatterne å bidra til ny kunnskap om forholdet mellom religion, sekularisering og modernisering i norsk historie fra 1840-tallet fram til 1980-tallet. Religionen som utforskes, er ulike former for protestantisk kristendom, men ikke bare fra et norsk statskirkelig ståsted. Tre av kapitlene analyserer ulike norske minoritetskristne perspektiv på forhandlinger om det religiøse og det sekulære blant annet vis-a-vis den lutherske statsreligionen. De resterende kapitlene indikerer hvordan norsk statsreligion i praksis var mer heterogen enn man gjerne antar, på bakgrunn av organisasjoner og aktørers tilknytning til det statskirkelige