Tonio Kröger

Tonio Kröger er i stor grad selvbiografisk i sin skildring av en ung forfatters livsløp fra skoletiden til voksenlivet. Den beskriver hans indre konflikt mellom borgerlig livsglede og kunstnerisk innsikt. Hovedpersonens splittelse formuleres i hans utsagn: «Jeg står mellom to verdener, er ikke hjemme i noen av dem, og har det dermed en smule vanskelig.» Han føler seg både hevet over og misunnelig på de alminnelige menneskene omkring seg, men erkjenner at kunstneren må leve som en outsider i forhold til det respektable samfunnet.«Problematikken fra Døden i Venezia går igjen: Dikotomien mellom den sublime opphøyede kunst og det glødende, sødmefylte, pulserende livet … Den avmålte, distanserte, ironiserende, altgjennomskuende, raffinerte skjønnånd lenges og strekker seg etter det varme, spontane, medgjørlige eller iallfall det impulsive, higer etter det normale, ‘borgerlige’ liv med dets umiddelbare gleder og sorger.» – Per Qvale, Etterord til Døden i Venezia og andre noveller.Romanen ble