"Å stresse for mye i dette yrket er som å inngå en pakt med djevelen. Man blir sliten, nummen. Mangel på følelse blir følelsen." Taximator/Terror U.M.A teller ned fra kapittel ti til en, mens hovedpersonen kjører taxi i Bergen, og arbeider på en psykiatrisk institusjon. Han lider av insomnia, og taxisjåførvirkelighet og fantasi blander seg. Hans skjebne smeltes inn i tablåer fra filmer, eller Hollywoodbarokk og personlig vinklete beskrivelser av ulykker og katastrofer. "Jeg er taximannen. De kaller meg taximannen. Taximannen, er det Troldhaugen vi ser der borte? Taximannen, hvor lenge har du kjørt taxi? Taximannen, hvor lang tid tar det å kjøre fra Bergen sentrum til Flesland?"
