Tankevandring i slutten av livet

Når jeg ser på maleriene mine undrer jeg, hvem var jeg da jeg malte disse? Når jeg seinere kommer til å lese det jeg nå skriver, kommer jeg da til å undre meg på samme måte, hvem var jeg da jeg skrev dette? Da jeg var ung tenkte jeg, hva om jeg plutselig ble gammel, hvem ville jeg være da? Det er skjedd. Nå er jeg syttiåtte år, og åra mellom ungdommen og nå ligger i en slags tåkedis. Jeg vet at det skjedde noe hele tida, men hendelsene og tankene er ikke tydelige. Hvem er jeg nå? I denne boka sier jeg noe om det. Dette er den sjette boka jeg gir ut etter at jeg fylte sytti. Ikke stor litteratur kanskje. Forlaget skriver jo om seg selv at de er et debutantforlag, så jeg er vel en gammel debutant da. Det spiller ingen rolle. Bedreviterne må bare fortsette å styre verden på sine egne velfriserte premisser. Jeg utfordrer bare meg selv. Det er ikke helt ufarlig bare det. Hver gang vi snur oss i livet og ser oss kritisk tilbake er det noe som var feil, eller vi ikke finner godt nok. Poenget