Sporvogn i øyet

«Da han var barn prenta foreldrene inn i ham at alt ærlig arbeid var like mye verdt, men sånn var det åpenbart ikke lenger. Selv om politikerne nå proklamerte at klassesamfunnet ikke lenger fantes, ble arbeidsfolk i større grad enn noensinne sett ned på som dumminger som verken klarte eller gadd å tilegne seg høyere utdannelse. Ungene ble ikke lenger truet med busemann, men om de ikke var snille og pugget leksene, risikerte de å ende opp "i kassa på Rimi". O skjebne.» Emma, Otto og Sverre har ulik bakgrunn, men møtes som betjening på Oslotrikken på syttitallet. Der er de del av en broket og fargerik flokk, holdt sammen av en sterk organisasjonskultur. Tretti år senere er alt endret, samholdet gått i oppløsning og betjeningen er spredt for alle vinder. Den nye tiden får bokas hovedpersoner til å søke nye verdier i ulike deler av verden; med fotballsupportere fra Vålerenga til Newcastle, gjenopplevelse av en ateistisk pilegrimsreise til Albania og en reportasjetur til Chennai under VM i