Wisława Szymborskas poesi kjennetegnes av en presis og tilsynelatende enkel stil. Hun skriver virkelighetsnært, men med et underliggjørende, bevissthetsutvidende perspektiv. Ofte tenker hun ut en ny utgave av verden og vier stor oppmerksomhet til det hun kaller «hverdagsundre». Til tross for hennes uanstrengte dialog med den vestlige kulturarven er det viktig å ha i mente at Szymborska utviklet sitt skarpe blikk og intellekt i et Polen bak jernteppet etter andre verdenskrig. Hennes poesi er et vitnesbyrd om en tid som ikke må glemmes.Diktene i foreliggende utvalg spenner fra 1940- til 1990-tallet: fra Szymborskas tidligste dikt – skrevet i årene 1944–1948 og utgitt posthumt i Svart sang (2014) – til Slutten og begynnelsen (1993), Szymborskas første utgivelse etter Berlinmurens fall og den siste før hun ble tildelt Nobelprisen i 1996. Hovedvekten i utvalget er fra perioden 1957–1993, som regnes som den sterkeste i forfatterskapet. Utvalget gir norske lesere et mer fullstendig bilde av S
