Singularitet

«Jeg skal begynne å prostituere meg. Avgjørelsen er endelig tatt, ikke noe mer skal, skal ikke. Nå er det min tur til å leve på kanten. Dette er ingen sinnssyk idé, jeg er klar og nærværende, litt inntrykksøm, ja vel, men så lenge du ikke blir fiksert på religion eller universets mysterium, sa alltid far, er det ingen grunn til alarm. At det føles rett og rimelig, er den filosofiske erkjennelsen. Det blir min rettesnor heretter.» Gullemor er midt i livet og barnløs. Hun har bestemt seg for å utfordre en tilværelse hvor ingenting står på spill. I aktiv empati med dem som holdes utenfor samfunnet eller ikke er trygge i sine hjem, vil hun prostituere seg. Avgjørelsen skyter fart da hun finner en bevisstløs ung mann under en rosa rododendron i Botanisk hage i Oslo, kun iført underbukse. Etter at ambulansefolk har tatt hånd om den bevisstløse fremmede, forsøker hun å ta rede på hvem han er og hva som skjedde med ham. «Singularitet» er skrevet med driv, overskudd, språklig følsomhet og stort