
Livet er for viktig - og for kort - til å bli kastet bort på gaulepølser, avfallsmonopolister, gnomer, surtryner, luskepuddinger og universitetsglupinger som dyrker miljøvern bak nedrullede gardiner. Ikke når det finnes humørløftere, menneskevenner, riddere på hvite hester og væpnere som sørger for at ridderne går vel forberedt til kamp. Og hestehandlere som vet når det gode resultatet er innen rekkevidde! I mai 1993 kom Norges Miljøvernforbund til verden - landets mest aktive samling av miljøvernere som ikke bare ville redde verden, men som hadde tatt seg bryet med å lære og sanke seg realkompetanse, ble giljotinert av de statsbetalte idealistene i Norges Naturvernforbund. Aktivistene ble satt ut i skogen for å sulte i hjel. I stedet ble det begynnelsen på en tid da folket tok tilbake retten og ansvaret for å ta vare på Guds bibliotek, den naturen som vi er en del av. Vanlige mennesker som tok ansvaret da profittjegere sendte en oljerustholk til bunns i Sognefjorden, da forvirrede byr