Det er ikke et valg å genuint interessere seg for Edvard Munch, det er noe skjer, foran et maleri, eller gjennom det skrevne, av han selv, eller andre. Det skjer, og noe nytt blir til. En merker det i sitt sinn, ofte i brystet, eller det brer seg ut, gjerne til hånden. I denne boken er det dikt eller aforismer til om lag 150 av Munchs malerier/litografier/tegninger. Ordene er blitt til i direkte kontakt/passe avstand til Edvard Munchs bilder. Alle bildene er med i boken. Selvportrettene forteller oss så mye, om det å leve nært livet, i avstand. Slik trer det eksistensielle tydeligere fram i bildet, og vi kan ta det til oss, kjenne på det, nerven i streken, flammene i det sterke, og tanken, om hva livet har bragt eller bringer deg. En blir glad i denne ungen mannen, som ble gammel.
