Og så vi med våre mangonyrer

Et grønt pledd i den gule solenHan var lykkelig. Kanskje bare akkurat daetter at legen hadde slått fast det motsatteog leggene ble strammere for hver eneste dagJeg var lykkelig også. For tiden som spisset seg mot det som skulle skjeDet var vår, vi hadde et grønt pledd når vi var utepå plassen mellom blokkeneVi brettet og brettetBenkene var fortsatt kalde i setetnår vi satte oss med pleddet som en gave mellom oss i solenNår et menneske forsvinner, blir også historiene det hadde i seg borte. Men glimt og bilder, inntrykk og minner fins, fra barndom, reiser og gamle og nye slektninger. Noen er håndfaste og konkrete, andre vage og assosiative. Til sammen beskriver Og så vi med våre mangonyrer søkingen etter en fortelling som kan kjennes hel og sann.