Den unge Henrik Ibsen var nasjonalromantiker, og denne boka undersøker den nasjonalromantiske delen av dramatikken hans - fra Kjæmpehøien i 1850 til Brand" og Peer Gynt i 1866 og 1867. Undersøkelsen er idéhistorisk, og følger endringene i den unge dikterens framstilling av mennesker, historie og natur - sett i forhold til nasjonen: Hvorledes er den norske "nasjonalkarakteren" blitt til, hvorledes former "nasjonalkulturen" på ulike historiske trinn folks holdninger, handlinger og følelseskonflikter, og hvorledes preges nordmenn i fortid og samtid av naturlige og usynlige makter?Men dramasjangerens konfliktstruktur fører også til at de nasjonalromantiske posisjonene problematiseres. Og gradvis undergraves bildet av menneskene som "nasjonale subjekter". Menneskesynet endrer seg: nasjonal kollektivisme erstattes av søkende individualisme.Ibsens tematikk i den nasjonalromantiske delen av forfatterskapet er forholdet mellom nasjonal identitet og individuelt ansvar. Dette er en problematikk s
