Nær verden
Vi sender push og e-post når prisen synker — gratis konto kreves.
«Lasteplanet var fylt med avfall fra en søppelstasjon i storbyen, der tre menn og to kvinner i tillegg til gutten og mora hadde klatret om bord. Helt siden starten av turen hadde de vært omgitt av illeluktende avfall, og derfor la de ikke merke til den sviende stanken som bare ble verre og verre desto lenger inn på øya de kjørte. Først da lastebilene nådde toppen av den svingete bakken, merket de hvor vanskelig det var blitt å puste. Det stinket av avføring og kloakkvann, råtnende matrester, mugne, fermenterte soyabønner og gammel, ihjelkokt soyasaus - en uutholdelig blanding av alle tenkelige vonde lukter - og i mørket rundt dem - fryktløse, svermende, klistret til klærne, hendene og ansiktene, og særlig like rundt leppene og øynene - var det tett i tett med fluer.» En sen kveld en gang på 80-tallet er en ung gutt på vei til Blomsterøya sammen med mora si. Øya ligger midt i elva som renner gjennom en by som kan minne om Seoul i Sør-Korea, et land som på den tiden var i voldsom økonomi
