Inntil for noen år siden ble mappevurdering betraktet som en interessant, men marginal vurderingsform ved universitetene. I dag er det den .alle. snakker om. Dette henger sammen med kvalitetsreformens sterke føringer i retning av mindre kontrollerende og mer læringsfremmende måter å organisere vurderingsarbeidet på. Ved Universitetet i Oslo blir da også mappevurdering integrert i flere studieprogrammer fra og med høsten 2003, og det samme er tilfellet ved andre universiteter og høgskoler. Når nå mange miljøer i høyere utdanning skal i gang med mappevurdering for første gang, vil det bli mye prøving og feiling. Hensikten med denne boka er å synliggjøre erfaringer fra fagmiljøer som allerede har praktisert denne vurderingsformen over tid. Ikke for å gi noen oppskrift på hvordan det skal gjøres, men for å belyse de utfordringene man møter i en slik endringsprosess. Konklusjonen på evalueringen er entydig: Ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er mappevurdering kommet for å bli. Denne
