Med Maleri med tid fortelles en variant av historien om billedkunsten og de levende bilder. Film- og videokunst av Kjell Bjørgeengen, A K Dolven, HC Gilje og Jeremy Welsh ses i lys av modernismen, filmisk avantgarde og tidlig videokunst. Fremstillingen grunner i en tanke om historisk repetisjon, samtidig som den gjør synlig hvordan vi med vår tids blikk lar historien fremtre på ny. En vesentlig innsikt knytter seg til en tanke om bildets musikalitet og modernismen som et urent visuelt fenomen, ja sågar at vi kan snakke om en "musikalisering av visuell kunst" i det 20. og 21. århundre. I forståelsen av medier blir det tydelig at disse kan ses i lys av forestillinger om det spesifikke og det sammensatte, men også det mediemessig foranderlige. Medier lever, endres. De virker bevarende, tar opp i seg det fortidige i det nåtidige. De virker skapende, gir rom for nye spesifisiteter i en bevegelse mot det fremtidige. Med referanse til Henri Bergson fremmer Maleri med tid en tanke om mediers "
