Jeg skulle gjerne sett havet

«Jeg skulle gjerne sett havet» Denne boken er den sjette jeg gir ut. Jeg håper selvsagt at den ikke blir den siste. Stort sett ruller den i samme spor som mine tidligere bøker, og selv sagt flommer havet under de fleste historiene jeg forteller. Det gjør også kjærligheten til livet og til vi mennesker som forsøker å leve det. Vi prøver å finne noe å tro på, eller i det minste noe å håpe på. Det er ikke så enkelt som det kanskje kan høres, - noe de fleste av oss jo blir klar over etter hvert. Albert Einstein formulerte en «trosbekjennelse» (han kalte den det). I fri oversettelse lyder et avsnitt omtrent slik: «Forunderlig er vår stilling på jorden. Alle kommer vi hit ufrivillig og ubedt til et kort opphold uten å vite hvorfor og i hvilken hensikt» For meg er det vanskelig å være uenig i et slikt synspunkt, men jeg vet jo at mange ikke deler denne oppfatningen. De ofte dramatiske settingene i mine historier vil jeg mest skal tjene som kulisser for de menneskene som opptrer på mine scener