Hundre år med folkeavstemninger

Denne boken viser at folkeavstemninger ikke bare er knyttet til EU-spørsmålet, selv om de avstemningene er sentrale. Ved EU-avstemningene har Norge skilt lag med sine nærmeste naboer. Også under forbudsstriden, i kampen mot alkoholen, gikk Norge sin egen vei. Et flertall stemte for forbud i en landsomfattende folkeavstemning (1919). I Sverige, derimot, fikk forbudet ikke velgernes bifall. Hvorfor dette norske avviket?Folkeavstemninger har dukket opp med ujevne mellomrom. En viktig bakgrunn er splittede partier. Motsetningene i de sentrale folkeavstemningene har gått på tvers av de dominerende partiskillene. Både den sosialistiske og den borgerlige blokk har blitt splittet, og det har tidvis oppstått unntakstilstander. Folkeavstemninger har blitt kortvarige avsporinger fra den politiske historiens hovedlinje, som iallfall fram til 1990-tallet har fulgt politikkens høyre-venstre-akse.Folkeavstemninger er, som utslag av det direkte demokrati, også et sidespor i forhold til den dominerende