Forfattarens femte diktsamling med undertittelen "Folkeminne", d.v.s. ord, tankar og opplevingar funne i minnet og frakta i minnet, og direkte tale om kjære personar, eplet, vinteren, auren, jentene og sola. Mange av tekstane står i ein ironisk-satirisk tradisjon, andre i ein meir patetisk, somme opne og direkte, andre krypiske og langsiktige tekstar.
