Dette er en fortelling om hvordan Stavanger fikk sitt universitet. Erik Leif Eriksen har på nært hold fulgt utviklingen av høgre utdanning i Stavanger etter at han i 1972 ble ansatt ved Rogaland distriktshøgskole, og fra 1994 som nyvalgt rektor deltok aktivt i etableringen av Høgskolen i Stavanger (HiS) og i arbeidet med universitetsutvikling. Ambisjonene om et universitet i Stavanger ble uttrykt i begynnelsen av 1960-tallet, men ble realisert først mer enn 40 år senere. Regionen måtte i første omgang ta til takke med Rogaland distriktshøgskole (RDH) som ble etablert i Stavanger i 1969. Fra 1. januar 2005 fikk Høgskolen i Stavanger universitetsstatus, og dermed var ett av Rogalands store prosjekter fullført. Historien er farget av forfatterens personlige opplevelser og erfaringer, og er ikke et forsøk på å skrive "objektiv" historie. Utviklingen er sett fra forfatterens ståsted, og kommentarene er hans egne. På mange måter er dette en personlig fortelling.
