En liten stemme fra Sørlandet

Det faller lett å si hva Janne Mojlanens debutbok ikke er. Ja, forfatteren gjør det selv i forordet: Ikke en selvbiografi, ikke en diktsamling, ikke fantasifortellinger. Så hva blir det da igjen? En bok med rikelig med fantasi og flere frittstående dikt. En sjangerblanding, altså? Nei, ikke akkurat det heller. Stemmen hennes taler ærlig om et bestemt menneskes indre og ytre liv. Og når dét skjer, gjelder egentlig ingen skoleregler lenger. For intet åpent bekjennende enkeltmenneske kan tilhøre noen som helst sjanger. Forfatteren tar leseren med ut i naturen så vel som inn i seg selv, og da helst med noe hverdagslig som utgangspunkt. Det er store mentale sprang mellom tekstene, også når de står tett i hverandre. En visjon av mennesket som en container blir etterfulgt av «Den siste dråpen» - en underfundig hilsen fra én som får begeret til å renne over. Komposisjon er i det hele tatt viktig. Her finnes tekster som mangler slikt, iallfall i tradisjonell forstand. Men det gjør ingenting ikk