Kalypso

Det var en gang i et rike langt, langt borte hvor alt var frodig og grønt. Enhjørningene blandet seg med trærne, og alvene og menneskene levde i fred og harmoni med sine omgivelser. Men et sted i utkanten av en lysning som ligger halvt skjult mellom trærne, skjult av et stigende tåkeslør i det disige halvmørket i en værbitt hytte, klynger en skikkelse seg over en stor og illevarslende glødende krystallkule. En mumlende stemme synger eldgamle formler og oppfordrer den virvlende, glødende tåken inne i krystallen til å dele seg og gi et innblikk i fremtiden."Alt er i bevegelse, ingenting virker sikkert. Kom, o romets og tidens uberegnelighet, spre sløret og vis oss hva som skal komme", mumler stemmen med antydningen til et øye som svakt reflekterer gløden foran panseret. Formens publikum, som bare så vidt er synlig i det svake lyset, lener seg nærmere og lytter oppmerksomt. "Tiden flyter og flyter, danner sølepytter og rynker ... men når tåken letter, er det bare vage bilder som stiger op