Hva sier blomstene? Hva hvisker de til hverandre i skumringen, eller når de er nybadet av morgendugg? Hvor høyt kan de rope? Synger de? Hvilket språk snakker de egentlig? På hvilken frekvens sender de sine duftmettede og fargesterke signaler? Selv om plantene så visst har et hemmelig liv, er de jo ikke direkte pratsomme. Prøv å få en gammel kaktus i tale. Eller en blussende rød rose, for den saks skyld. Liljer og valmuer kan nikke med hodet i vinden, men de er dårlige på lett og munter konversasjon. Og likevel har blomstene sitt eget språk. Det er et emosjonenes språk. Blomsterspråket går dypt og direkte til hjertet på de fleste mennesker - uten å måtte legge ut på den snirklete omveien ordene alltid byr på. Blomstene snakker lidenskap, sorg og forelskelse med oss. Høystemt 17. mai-feiring og festglede. Alvor og trøst. Bønn om forsoning og tilgivelse. Det er ingen ende på blomsterspråkets mangfoldige vokabular. Og alle kan være tolker for blomstene. Noen er selvsagt hvassere enn andre,
