
Tømmerfløtingen er over i våre vassdrag. På hele eller deler av Atnavassdraget ble det fløtt i over 350 år. Det var et årlig sesongarbeid som avsluttet vinterens langvarige slit med hogst og kjøring av tømmer. Fløtinga var et farefylt arbeid der sju fløtere omkom under arbeidet. Det sagnomsuste livet med overnatting ved nyingen, slik eldre gubber kunne berette om, er historie. Overnatting i bu var for luksus å regne. Istedenfor å ta klærne inn i bua hvor det ville bli utrivelig med rå damp av vann og gammel svette, ble de våte klærne hengt på utsida av veggen til om morgenen. Det var den gang atnafløterne var borte fra start til slutt, og hadde én utnistingsdag ved starten og én når de passerte Mogrenda. Senere kom det bruer, skogsbilveier og biler. Det ble vanlig at fløterne reiste hjem til kvelds eller bodde i varme og tørre hus underveis. Da kunne ryggsekken bare inneholde dagsniste med kaffekont og kjele. Forutsetningen for fløting i Atna var fløting i Glomma. I en periode ble det