Årbøkene

Annales, som er Tacitus’ hovedverk, omhandler perioden 14–68 e.Kr., dvs. årene fra keiser Augustus’ død og Tiberius’ tiltredelse til slutten av keiser Neros regjering, eller som det egentlig het: «Fra den guddommelige Augustus’ bortgang» (Ab excessu divi Augusti). En tredjedel av verket behandlet Tiberius’ regjering (14–37 e.Kr.), en tredjedel Caligula og Claudius (37–54) og en tredjedel Nero (54–68). Årbøkene er det siste av Tacitus’ skrifter (sannsynligvis skrevet etter år 115). Verket bestod opprinnelig av 18 (eller muligens 16) bøker; av dem er 8 helt og 4 delvis bevart. Tacitus viser seg her som en ypperlig skribent. Hans knappe og poengterte, sterkt personlige stil og hans evne til inntrengende psykologisk personkarakteristikk er enestående for romersk historieskrivning. Tacitus’ pessimistiske syn på de historiske personer han skildrer, har farget ettertidens oppfatning av dem. Tacitus’ programerklæring er å behandle den eldste keisertid «uten vrede og sympati» (sine ira et studi