Og jeg kan tydelig huske at det første jeg tenkte, var at han ville kunne lede meg til et sted inne i meg selv der jeg aldri tidligere hadde vært, et indre, navnløst himmelstrøk som jeg ikke engang visste fantes, og hvor det kanskje ville være mulig å finne en slags sjelefred, en forsonende hvile. Åpne dører, nakne værelser er en roman om to menn i hver sin utsatte kikkerposisjon. Fortelleren står bak gardinene i en lånt leilighet og betrakter høstmørket og den skittengule gatebelysningen. Gjenboeren, som han en kveld blir oppmerksom på og umiddelbart gir navnet Fabian Krogh, står sent hver kveld på balkongen midt imot med en Borsalinohatt på hodet og betrakter sitt eget fravær innenfor stuevinduene. En ettermiddag i midten av august, etter et par dager utenbys, skal Fabian Krogh låse seg inn i leiligheten da han brått får fornemmelsen av at det sitter noen der inne og venter på ham. Noen, eller noe. Han tar et skritt tilbake og lar døren gli lydløst igjen. Forestillingen kan begynne.
