Hvordan kan man være sammen helt stille? Og hvordan kan det fremstilles litterært? Hanne Ørstaviks roman Kjærlighet (1997) skiller seg fra tradisjonelle utviklingsromaner ved at rom-dimensjonen på ulike måter dominerer over tids-dimensjonen. Denne boka handler om hvordan fremstillingen av tid, rom og ulike typer romlige nettverk utnyttes litterært i Kjærlighet. Slik supplerer Bjørkøys analyser tematisk-sosiologiske les-ninger av romanen, og viser hvordan Ørsta-viks tilsynelatende lille og enkle roman er kompleks, intens og gåtefull.
