Vi må alle sove. Søvn er en biologisk nødvendighet. Det er derfor lett å tenke seg at en opp gjennom historien har sovet på samme måte som vi gjør i dag. Ser vi tilbake på søvnens kulturhistorie, får vi et langt mer nyansert bilde av hvordan det biologiske søvnbehovet har vært tilpasset ulike tider og ulike sammenhenger. I boka får vi bli med helt tilbake til 1700-tallet, både til bygd og til by, og se hvor ulikt søvnen har artet seg. Hvordan vi opp gjennom tidene sov på veggfaste benker i de gamle årestuene, i slagbenker på kjøkkenet, i fjøshalmen og de heldige få i store himmelsenger - både naken og påkledd. Og som regel har en hatt selskap i sengehalmen, ikke bare av andre mennesker, men av rotter og mus, lopper og lus. Samtidig er det stor kontrast mellom 1700-tallsbonden døgnrytme og dagens søvnideal om et langt, sammenhengende nattlig leie. I denne boka tar forfatter Bjørn Sverre Hol Haugen oss med på ei reise tilbake i tid, og inn i søvnens forunderlige verden. Han viser oss det
