Lenge ble norsk rettstenkning stort sett bare undersøkt som en del av norsk politisk historie. Dag Michalsen løfter i denne boken frem en rekke av de spørsmål som faktisk har stått sentralt i norsk rettstenkning etter 1800: Hvordan virket den felles dansk-norske rettstradisjonen etter 1814? Hva betød Grunnloven for norsk rettstenkning? Hvilken betydning har internasjonal rett hatt for norsk rettsvitenskap? Hvordan har rettslige og metodiske nyskapninger som omleggingen av erstatningsretten eller den endrede begrunnelsen for avtalebinding foregått i norsk rett? Gjennom tolv studier analyserer Dag Michalsen disse og andre spørsmål og setter dem inn i en større norsk og internasjonal rettsvitenskapelig sammenheng. Han peker også på de historiemetodiske utfordringer som ligger innbakt i en rettstenkningens historie. Boken gir dermed en mer fullstendig fremstilling av norsk rettstenkning etter 1800 enn vi har hatt tidligere.
