En glemt pioner i norsk romantisk landskapsmaleriI norsk kunsthistorie står Carl Peter Lehmann som en av de små mestere, men likevel beskrevet med få ord. Etter oppveksten i familiens omreisende gjøglerteater slo Lehmann seg ned som miniatyr portrettmaler i Bergen i 1816. De neste ti årene gjorde han en kometaktig karriere i Norges største by, der den kulturelle eliten med president Christie, overlærer Sagen, konsul Meltzer, biskop Neumann m.fl. så ham som en ny professor J. C. Dahl.Som malermester drev han stort verksted, privat og offentlig holdt han malerskole, men våren 1826 forlot han Bergen med kone og barn for en halvannet år lang protrett-turné fra Skien til Arendal, og videre til Sverige. Han «gjorde svenske av seg!» Det ble aldri tilgitt i Bergen, den norske patriotismens høyborg etter 1814. Carl Peter Lehmann ble kort og godt «et bortblæst laurbærblad» i norsk kunsthistorie. Selv sa han at det «blev för stilla» for ham i Bergen. Kanskje var portrettmarkedet mettet. En annen
